Referanser.

Alternativ behandling av hest – En akseptert behandling eller ikke?

av Ørjan Sørensen

Bakgrunnen for artikkelen er min erfaring med den etablerte skolemedisinen.
Som ikke ridende mødre og fedre opplever vi at det primære er å støtte våre barn i utøvelsen av sporten/hobbyen,
dernest være med på å ivareta HESTENS VE og VEL. Vi er de heldige eier av en flott svensk varmblods ridehest
(fantastisk fin), stolt og fysisks og psykisk sterk hoppe (11 år). Så opplever vi at hun blir akutt halt i høyre bakben og
selvsagt tilkaller vi vår dyrlege.Hun stiller opp umiddelbart og gjør en fantastisk jobb men etter lengre tids forsøk
(inkl røntgen) på å få hesten frisk ble det anbefalt å søke om videre utredning ved Norges veterinærhøgskole. Hesten
ble undersøk, men selv etter en CT-scan av nedre del av beinet (fra koden og ned) ble det ikke gjort noen diagnostiske
funn. Konklusjon og anbefaling (epikrise) fra veterinærhøgskolen var en MRI undersøkelse i Sverige eller en lengre
periode(3 mnd) med bokshvile/liten sykepaddock og smertestillende ved behov. Epikrisen ble diskutert med veterinær
og det ble fra min side stilt spørsmål om årsaken kunne være relatert til andre forhold, noe som ble avkreftet av veterinær.

Jeg betviler ikke epikrisen fra Norges veterinærhøyskole (NVH), men følgende kan bekreftes.

Etter anbefaling fra andre hesteeiere med samme erfaring, kontaktet jeg dyreterapeut Ellen Lyby.
Hennes antagelse var at hesten hadde manglende bevegelighet i sacrum, atlas (C1), samt venstre hofte og høyre bakre
kodeledd og hase. Hun begynte å behandle hesten med osteopati, cranio sacral og magnetakupunktur, og allerede etter
første behandling begynte hesten å vise tydelige tegn til forbedringer. Mellom behandlingene (1 gang i uken) gikk hesten
fritt i vanlig paddock. Etter en måneds tid og fire behandlinger var hesten haltfri og opptreningen kunne begynne forsiktig
I løpet av to måneder begynte hesten å delta i dressur konkurranser, uten å vise tegn til noe halthet. I den senere tid har
også hesten deltatt i flere sprangkonkurranser, fortsatt uten å vise tegn til halthet.

Nå er det jeg kommer inn til kjernen til mitt innledende spørsmål.

Er alternativ behandling akseptert som en behandlingsmetode på lik linje med den etablerte skolemedisin?

Vi vet fra vår menneskelige medisinske hverdag at muskelplager kan gi utslag i andre symptomer, vi vet at belastnings-
skader på enkelte muskelgrupper og skjelett ofte kompenseres av andre muskelgrupper. I dag er et ingen som betviler
effekten av fysioterapi, ja endog akupunktur på oss mennesker. Hvorfor betviles denne behandlingsformen av hester,
eller er det bare jeg som har en negativ opplevelse med enkelte fagpersoner?
Avslutningsvis ønsker jeg å si til andre hesteeiere;
• ikke vær redd for å prøve alternative behandlingsformer (referanser kan dere få hos meg)
• Ikke vær redd for å utfordre skolemedisinen, dere kjenner hesten, bruk disse kunnskapene
• Min erfaring som hesteeier er relativ liten, men jeg valgte å lytte til andre med masse erfaring, det var meget
vellykket for hestens VE og VEL.

men

Til tross for en meget god hesteforsikring ble denne behandlingsformen utført av dyreterapeut ikke godkjent av mitt
forsikringsselskap, ei heller CT og en eventuell MRI. Dette er muligens selskapet sin strategi da de vet at vi hesteeiere
alltid vil sørge for hestens VE og VEL, koste hva det koste vil. Jeg oppfordrer til synspunkter og debatt.

Gro Weum

Hei
En hilsen fra Bastian og Gro. Bastian er nå blitt 8 mnd. og en vill og glad gutt, som elsker lange turer, og da er han så stolt at haletippen klør klør han på bakhodet....
Tenk at dette skulle gå så bra.
Vi er deg så takknemling, Ellen. Med din kunnskap, tro og ro, så behandlet du Bastian fra å være en hardt skadet påkjørt valp til å bli den han er i dag.

Vi så tydelig at han ble bedre etter hver behandling hos deg. Så også at Bastian likte behandlingen og elsket deg.

Tusen takk. Håper vi har tid en dag til å komme innom deg, slik at du kan ta en etter sjekk.

Vennlig hilsen Gro

Anne Mette Gamborg Hansen.

Vi har en hund på 11 år som heter Ruski. Etter behandliger har Ruski  blitt mye mer beveglig, tar lange skritt og har løftet hode. Hun vil igjen gjerne gå lange turer. Hun har også fått blank pels, bedre pust og jursvultsene har blitt mindre. Vi er veldig fornøyde og har fått positiv tilbakemelding av andre på at hun ser bedre ut og virker friskere og gladere. Dette er av personer som ikke vet hun har fått behandling.

mvh Anne Mette

Liv Sandseter

Jeg vil gjerne dele min erfaring om Ellen`s behandling av hunden min Rio.

For å lage en lang historie kort så skal jeg prøve å forklare meg i korte trekk :-) Hunden min Rio som er en Alaskan Malamute har i flere å hatt et veldig lavt energinivå. Jeg har sett på Rio som lat, treg og sær fordi hun også kan være litt "bitshi" mot andre hunder - spesielt mellomstore og store hunder. Jeg har hatt sansen for en del alternative behandlingsmetoder og på grunn av min nysgjerrighet har jeg god erfaring med homeopati, kiropraktikk, massasje og akupunktur. Men nysgjerrigheten min fortsatte inne det alternative og tok derfor kontakt med dyretolk Sissel Grana i Horten. Hadde da i utgangspunktet ikke noe spesefikt jeg lurte på da jeg bare var ute for å teste om det var noe i dette med dyretolkning. Det var virkelig en positiv opplevelse som satte sine spor i mitt hjertet. Jeg skal ikke legge ut om det som ble sagt der, men det viktigste som kom frem var at Rio hadde veldig vondt i sin venstre albue og hun trodde hun kunne bli frisk noe hun også hadde et stort ønske om å bli. Jeg tok turen videre til veterinæren, der ble det tatt bøyetester som igjen konstaterte smerter hvor hun videre ble sendt på røntgen. På røntgen kunne de se en mulig beinsplint i albueleddet. Jeg bestemte meg derfor å operere bort beinsplinten da dette også kun er en kikhullsopperasjon. Under operasjoen eksisterte det ingen beinsplitt, men leddet hadde en eller annen gang for lenge siden vært kraftig betent. Veterinæren gjorde reint leddet slik at det skulle bli friskt igjen. En periode gikk med smertestillende og rolig aktivitet men problemet viste seg fortsatt å være der. Veterinæren ville ha oss tilbake men jeg ville ikke utsette henne for enda mer unødvendige ting før jeg hadde noe mer konkret og gå etter. Like etter dette startet jeg med alternativ behandling av hesten min. Hun er equiterapaut og heter Ellen Lyby. Jeg hadde veldig positive erfaringe med Ellen og hesten min derfor spurte jeg om henne kunne sjekke hunden min også, noe hun sa gledelig ja til :-) Jeg fortalte da hele historien til Ellen og hun begynte å behandle Rio, hun fant MYE i muskulaturen til Rio, ikke rart hun var inaktiv! Store forandringer skjedde med Rio og alerede etter andre behandling var aktivitetsnivået doblet seg. Rio galloperte og hoppet og viste utrolig mye glede over å ha fått hjelp. Hun ble også mindre "bitshi" mot andre hunder og det tolker jeg som at hun har beskyttet seg selv for å ikke få mer vondt. (Jeg har prøvd å presse Rio til å gallopere, men dette uten hell. Hun har ikke gallopert siden hun var unghund og nå er hun 5 år) Vi er ikke helt i mål enda, men det er jo ikke så rart når det har ligget så lenge i kroppen hennes. Jeg var også til veterinær sjekk hvor veterinæren påviste jursvulst og ble anbefalt sterilisering og operasjon for å ta vekk kulen. Dette var jeg ikke helt enig i og sa jeg måtte hjem og tenke på det. Tok kontakt med Ellen ved neste behandling av Rio og fortalte om diagnosen. Ellen fant også kulen og sa hun skulle gjøre det hun kunne for å hjelpe til. Etter ca en uke var kulen helt BORTE!! Det er fantastisk og bare helt utrolig! Ellen har imponert meg stort med sine kunnskaper og evner. Ellen er et herlig menneske som er utrolig rolig og behagelig av natur og lever og ånder for å hjelpe dyrene mest mulig.

Hesten min hadde også mye spenninger og vondter i kroppen sin og han er veldig sensitiv i salleiet og Ellen anbefalte meg en sal som kalles for Den Beste Sal, system X. Evolutionary saddles heter det i USA og jeg fant dette på nettet og studerte denne type sal noe som resulterte i bestilling av saler. Det fine med denne type sal er at den passer på vilke som helst hest så det er en investering for livstid :-)

Kan anbefale Ellen Lyby på det sterkeste. Uansett om du har troen på alternativt eller ikke så gi det i alle fall en sjanse, det blir uansett IKKE værre og det tar INGEN skade! Og jeg tipper du vil bli positivt overrasket etter å ha gitt det et forsøk ;-)

Hadde jeg ikke funnet eller blitt anbefalt Ellen Lyby hadde jeg fortsatt vært frustrert over tilstanden til dyrene mine i tillegg til at dyrene hadde hatt en dårligere livskvalitet. Nå er vi lykkelige alle sammen :-)

Men husk å lære dyret ditt å kjenne, når vi jobber med dyr enten i den ene eller den andre retningen så får vi svar rimelig fort i negativ retning eller positiv retning. Små endringer i adferder er ofte svar på at noe går i riktig retning eller at noe er galt med dyret ditt, eller at vi gjør noe galt. Et dyr oppfører seg ikke rart eller dumt uten grunn!!

Stå på videre Ellen og lykke til videre med din iver og ditt engasjement innenfor alternativ behandling på dyr.

Med vennlig hilsen

Liv Sandseter

Marita Frostad Nilsen

Jeg har en 5 år gammel huskatt som heter Gråpus. Hun har vasket seg masse på innsiden av halen og vasket bort all pelsen. Vi har vært til den ene undersøkelsen etter den andre. I røngten, CT og MR. På veterinærhøyskolen kunne de ikke se noe spesielt i røntgen, men fysioterapauten mente at hun hadde låsning i halen. Vi ble derfor sendt hjem med resept på smertestillende som jeg skulle gi Gråpus etter behov. Jeg kunne ikke se noen bedring, så i fortvilelse forsøkte jeg hudspesialist i håp om at hun kunne hjelpe oss. Hudspesialisten kunne ikke finne noe i veien med hud og pels, så hun anbefalt oss å forsøke Jeløya dyreklinikk.
Jeg tok kontakt med dem, og fikk time til CT og MR der kunne de se at Gråpus hadde forkalkning nederst i ryggen. Igjen fikk jeg beskjed om å gi Gråpus smertestillende. Jeg kunne fremdeles ikke se noen tegn til bedring, snarere tvert i mot. Til slutt så jeg ingen annen utvei enn å kontakte en dyretolk.
Gråpus formidlet til dyretolken at hun ville starte med behandling mot smertene og at smertestillende ikke hjalp, noe jeg også hadde sett. Det var da vi kom i kontakt med Ellen. Samme dag som jeg snakket med dyretolken fikk jeg tips om en dame som het Ellen og som behandlet dyr med forskjellige smerter, jeg var litt tankefull, men tenkte at når det fungerer på mennesker så må det jo også kunne funke på dyr. Jeg ringte Ellen og avtalte time til Gråpus allerede neste dag.
Når vi kom til Ellen ble vi møtt av verdens blideste og mest forståelsesfulle dame. Jeg følte at nå var jeg endelig kommet til noen som forsto meg og ville høre på meg og hjelpe oss til at Gråpus skulle få det bedre. Jeg merket med en gang at hun virkelig brydde seg om Gråpus, noe som gjorde meg trygg. Jeg så at Gråpus også følte seg trygg på Ellen, Gråpus gikk rett bort til Ellen.
Første behandlingen var smertefull for Gråpus, da sa hun tydelig i fra at her må du være forsiktig for jeg har fryktelig vondt. Hun pep og mjauet og viste tydelig at her skjer det noe, når vi kom hjem var Gråpus trøtt og ville helst bare ligge i fanget mitt og slappe av.
To dager senere dro vi tilbake til Ellen, Gråpus var fortsatt veldig trygg på Ellen, og la seg rett ned. Denne gangen var det ikke noe klaging, hun bare lå og nøt behandlingen.
Jeg merket stor forskjell på Gråpus sin atferd fra denne dagen, Gråpus begynte å bli mere aktiv, hun begynte å sitre med halen, halen sto plutselig opp i været og hang ikke bare etter henne. Jeg merket stor forskjell de første dagene etter behanling, så kunne hun få litt tilbakefall rett før neste behandling. Vi har gått til Ellen regelmessig hver uke, og nå merker jeg stor forskjell, Gråpus har sluttet med smertestillende, hun er mere leken, hun hopper opp på bord og benker og holder halen sin i været.
Endelig kan jeg slappe av og nyte å være mamma til en Gråpus med mindre smerter :o)

Elin Bøe Haugland

Vi har en 8 år gammel Border Terrier tispe som heter Happy. Da Happy
var valp oppdaget vi at hun hadde en skade i vekstsonen i det høyre
bakbenet. Vi fikk sjekket det opp hos Oslo Dyreklinikk. De anbefalte
ikke operasjon, men konkluderte med at hun ville komme til å klare
seg bra pga at hun var en liten og lett hund. Benet hennes vokste
seg skjevt med tiden, og hun har alltid avlastet det ved å belaste
det venstre bakbenet og den siden mer. Hun har ikke vist tegn til
plager pga dette, men vi har jo visst at det kunne komme litt med
årene. Det har bl.a hele tiden vært litt dårligere
blodgjennomstrømning i det skadede benet. Da Happy nærmet seg 7 år,
begynte de første tegnene til plager å melde seg. Kneskålen til det
skadede benet begynte å gå inn og ut av ledd, og hun begynte å
strekke bakbenet bakover for å prøve å få den på plass. Vi så tydelig
at dette var vondt for henne.

Det var gjennom Sissel Grana at vi kom i kontakt med Ellen Lyby. Hun
startet med å behandle ponnien vår, Nick, som hadde vært til samtale
hos Sissel. Ellen foretok en pulsvurdering og undersøkelse av Nick og
fant ut at han slet med nedsatt bevegelighet i kroppen. Han var stiv
i bakparten, hadde ikke full bevegelighet i korsbeinet og første
nakkevirvel (atlas) var også en utfordring. Hun fikk også utslag på
nyrer og lever. Etter flere behandlinger hos Ellen har Nick fått det
mye bedre. Han har fått ganske god sirkulasjon i kroppen, blitt
mykere i bevegelsene og er jevnt over i bedre humør. I vinterhalvåret
hvor kulda spiller inn på helsa hans, liker han å ha ca. 4 uker
mellom hver behandling. Han trenger ikke så hyppige behandlinger i
sommerhalvåret, hvor varmen gjør sitt til at kroppen fungerer bedre.
Går det for lang tid mellom hver behandling, blir han stivere i
kroppen og i merkbart dårligere humør.

Den første behandlingen hos Ellen var som sagt med Nick alene. Ved de
neste behandlingene hadde vi med Happy også. Da Ellen undersøkte
henne fant hun ut at sirkulasjonen var dårlig og da spesielt i høyre
bakben og i den siden der. Det var nedsatt bevegelighet i bakknærne,
ryggen, bekkenet, venstre framben og hasene. Hun fikk også utslag på
nyrene. Under behandlingene har Ellen jobbet mye med bevegeligheten
til Happy. Hun har hatt ca. 7 behandlinger hos Ellen og har blitt
merkbart mye bedre. Hun har ikke hatt de samme plagene med det
skadede bakbenet som tidligere beskrevet, det fungere mye bedre nå.
Hun har jevnt over blitt mykere i kroppen og det virker som hun har
det veldig bra. Vi kan se at Happy liker å få behandling av Ellen.
Hun roer seg fort og gir gjerne bort en suss. Etter behandlingene
blir hun alltid veldig trøtt og sover mye den første tiden. Et godt
tegn. Vi er veldig takknemlige for all den hjelpen vi har fått til nå
av Ellen. Det er godt å vite at dyra våre har det best mulig. Det
betyr mye!

Mvh Elin Bøe Haugland

Therese og Lina Monge: